Hvor spilte de først håndball?

Hvem fant opp håndballspillet?

Hvor ble det først spilt?

Var reglene og banene de samme som i dag?

Her kan du lese litt om sportens røtter.

Håndball fantes i hvert fall i 1906. Da utga nemlig den danske gymnastikklæreren og senere løytnanten Holger Nielsen ut på Idrættens Forlag i Danmark et lite hefte med tittelen ”Vejledning i Haandbold”. Innen Holger Nielsen kom så langt at han kunne utgi reglene for håndballspillet, må han selvsagt ha spilt håndball uten trykte regler. Følgelig må håndballen ha hatt røtter i hvertfall tilbake til århundreskiftet eller deromkring.

Den første håndballkamp beskrevet i Danmark foregikk på Ordrup Cyklebane i august 1903, mens det første fotografi av en håndballkamp stammer fra den danske byen Randers i 1904.

Også i Tyskland ble det spilt håndball på et tidlig tidspunkt. Den første utgaven av ”Feldhandball” (11-manns utendørshåndball) ble utarbeidet i 1912 av tyskeren Hirschmann, generalsekretær i det internasjonale fotballforbundet (FIFA). Banen var 80 x 40 meter , og målet 5 x 2,10 meter. Målgården var åtte meter og det ble spilt med offsideregler. Dette var imidlertid håndballspill forbeholdt menn. Kvinner og ungdom spilte håndball på en bane som var mer lik den vi har i dag, 40 x 20 meter og målene var 2,5 x 2 meter. I 1919 fikk den tyske idrettslæreren Karl Schelenz Heisers ”kvinnfolkball” omstrukturert til en mer ”moderne” for for konkurranseidrett, nemlig Feldhandball.

På kongressen til Det internasjonale friidrettsforbundet (!), IAAF, i Haag, Nederland i 1926 ble det oppnevnt en komité til å utarbeide internasjonale regler for utendørs 11-mannshåndball. Året etter, i 1927, ble International Amateur Handball Federation (IAHF) etablert i forbindelse med sommer-OL i Amsterdam. Norge var ikke med i starten, men følgende land var representert: Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Sverige, Tyskland, Østerrike, Canada og USA. I 1936 hadde IAHF allerede 23 medlemsland og sporten fikk internasjonal oppmerksomhet i forbindelse med at 11-mannshåndball sto på programmet i Berlin-OL det året.

I forbindelse med Berlin-OL i 1936 ble det etter sigende foretatt valg på demokratisk vis i IAHF, men resten av dette forbundets levetid ble medlemmene stort sett oppnevnt av den tyske riksdagen. IAHF ble da identisk med Det tyske håndballforbundet. Da 2. verdenskrig var over, fantes ikke lenger noe internasjonalt håndballforbund, så med initiativ fra Sverige ble det i 1946 stiftet et nytt internasjonalt håndballforbund (IHF). Åtte land møttes til den første kongressen i København: Danmark, Finland, Frankrike, Nederland, Norge, Polen, Sveits og Sverige. Det har skjedd en voldsom utvikling siden den gang, og i dag teller IHF 145 medlemsnasjoner.

Pionérårene i Norge

Ikke noe idrettsforbund her i landet er blitt stiftet på så spinkelt grunnlag som Norges Håndballforbund da det ble organisert i 1937. Det fantes da bare to klubber som drev denne form for idrett, Sportsklubben Arild og Ullern skiklubb.

Interessen for håndballspillet fikk vi først og fremst under den olympiske håndballturneringen i 1936, der fem europeiske nasjoner og USA deltok. Forut for dette hadde imidlertid en type fotball-preget håndball vært spilt i diverse skolegårder rundt omkring i Norge. Allerede i 1922 utkom ei bok her i landet hvor også håndball var viet et eget kapittel. Den var skrevet av Hans Hegna, senere et velkjent håndballnavn. Boka het ”Friluftsleik og idrett for skoleungdom” og ble spredd til en rekke av landets folkeskoler.

I Tyskland, Danmark og Sverige hadde håndballspillet vært drevet i mange år uten at noen i Norge hadde fått særlig kjennskap til det. Ildsjelen Øyvind Mørck Smith, medlem i Arild, reiste i 1936 til Göteborg og fikk Redbergslid Idrottsklubb, som hadde vært svensk mester i håndball et par år, til å besøke Oslo for å propagandere for dette nye ballspillet. Søndag 11. oktober 1936 ankom Redbergslids Idrottsklubb med to lag for å vise nordmenn hva håndball egentlig gikk ut på. Tennishallen på Skøyen i Oslo ble benyttet, en sal svenskene syntes var noe liten med sin lengde på 24 x 15 meter, men svenskene mente allikevel de skulle få vist frem det fascinerende håndballspillet med stor fart og spenning. De vel 200 tilskuerne ble imponert og de få fremmøtte fra pressen ga god omtale i avisene. ”Her var noe nytt og spennende som også vi i Norge burde kunne utvikle til å bli en virkelig masseidrett, ikke minst for piker og damer som ikke hadde noen idrettsgren å samles om i den varme årstiden.”

Det første norgesmesterskapet for kvinner ble arrangert i 1938 og Nordstrand ble de første norgesmesterne da de vant 1 - 0 over Bækkelaget i finalen. I 1939 ble det første norgesmesterskapet for menn arrangert med Arild og Nordstrand i finalen. Arild vant med 6 -5.

Håndball - en kvinneidrett i Norge

To overskrifter i media i 1939 kan stå som symbol på håndball som en kvinneidrett her til lands. Den første er fra daværende Tidens Tegn og den andre fra et utgått kvinneblad, Urd.

”Endelig DEN RETTE SPORT for kvinnene”

”HÅNDBALL er blitt damenes fotball”

De som leser dette med et skarpt blikk kan få tak i noe av forklaringen på utviklingen av håndball i Norge. Samme idrett ble for eksempel en mannsidrett i Tyskland og Sverige. Hvis vi vil forstå dagens håndball i et samfunnsmessig perspektiv, må vi se på dens historie.


Det var ingen tilfeldighet at håndball i Norge, Sverige og Tyskland utviklet seg forskjellig. Idrettens tilbud til de to kjønn var den gang ulik i de tre landene. I Sverige og Tyskland hadde kvinne-friidrett flere utøvere enn i håndball. Norske kvinner hadde dessuten færre idretter å velge mellom enn sine konkurrenter i Sverige og Tyskland. Dessuten var håndball det første lagspill for kvinner i Norge. Kvinner i Tyskland ble i 1925 anbefalt å spille kurvball istedenfor håndball, fordi sistnevnte var for ”maskulint”. Norske menn hadde imidlertid i 1937 tre lagidretter utenom håndball: først og fremst fotball, men også bandy og ishockey. I Norge spilte man dessuten ”bare” 7-manns håndball, mens de ”store gutta” i Sverige og Tyskland spilte 11-manns håndball. Det var det som var målet.

Laila Schou Nilsens sentrale rolle

Den verdenskjente idrettsstjernen var viktig for håndball-kvinnene. Uten henne hadde kvinnehåndball lenge blitt omtalt som ”lek” og ikke seriøs idrett i media. Hun bygget opp kvinnehåndballen i Grefsen før og etter krigen. I en turnering i april 1940 - like før nazistene okkuperte Norge - laget hun 17 av lagets 20 mål. I forkant av NM året før hadde Aftenposten denne overskriften: ”Nordstrand mot Laila i finalen”. I tillegg til å være en suveren spiller, arrangerte hun vellykkede håndballturneringer, var lagleder, av og til trener, uoffisiell og senere offisiell administrator på forbundsplan.


Kilde: Norsk håndball gjennom 60 år 1997 (NHFs jubileumsbok)






12.05.2011 10:00
Powered by: Bloc